Den 13. oktober 2026 arrangerte Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn sitt årlige interreligiøse arrangement kalt «Religionenes dag» på Baitun Nasr-moskeen, også kjent som Nordens største moské. Hensikten med arrangementet er å skape forståelse og respekt på tvers av religioner. Årets tema var «Min religions løsninger på moralsk forfall».
Arrangementet begynte kl. 18:15 og varte til kl. 20:00, med nærmere 150 personer som deltok. Arrangementet inkluderte også servering av god mat og drikke, samt guidet omvisning i moskéen for dem som ønsket det.
Representanter fra ulike trosretninger som kristendommen, buddhismen, sikhismen og islam ble samlet til en panelsamtale for å dele hvordan religionene deres svarer på en rekke utvalgte spørsmål i tilknytning til årets tema. Etter samtalen fikk også tilhørere anledning til å stille spørsmål til panelet.
Etter en kort introduksjon av arrangementet og panelet av ordstyreren Owais Mahmood, begynte programmet i tradisjon tro med resitasjon av Koranen, etterfulgt av norsk oversettelse. Hver representant fikk også anledningen til å presentere sitt trossamfunn gjennom et kort innlegg.
Representantene fra de ulike religionene
Klara Vogl, sokneprest ved Ellingsrud og Furuset menighet, representerte kristendommen. Hun kommer selv fra Ellingsrud og har vært prest i over 20 år. I sitt innlegg satte hun pris på arrangementet og berømmet at vi kan møtes «som naboer og være nysgjerrig på naboen».
Egil Lothe representerte buddhismen og har vært generalsekretær i Buddhistforbundet, som er Norges største buddhistiske trossamfunn. Det består i dag av mange organisasjoner som representerer forskjellige retninger innen buddhismen.
Gurmail Singh Bains representerte sikhismen. Han har også bidratt som styremedlem og vært en aktiv bidragsyter hos Samarbeidsrådet for tros- og livssynsbakgrunn (STL) i flere år.
Imam Musawer Ahmad Shahid representerte islam og snakket kort om bakgrunnen for etableringen av Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn. Han minnet tilhørerne også på hvorfor vi holder dette arrangementet med henvisning til ordene til grunnleggeren av Ahmadiyya-retningen i islam, Mirza Ghulam Ahmad (fred være med ham), nemlig at man presenterer de vakre sidene ved hver av religionene på en respektfull måte uten å rakke ned på andre.
«Sammenhengen mellom politikk og moral» av Øyvind Håbrekke, tidligere stortingsmedlem
Øyvind Håbrekke, politiker (KrF) og tidligere medlem av Stortinget, ble også invitert til arrangementet og holdt et innlegg før panelsamtalen begynte. Han tok opp følgende tre problemstillinger:
- Hva betyr det å ha moral og religion i et demokratisk samfunn?
- Hva har religion betydd for det norske samfunnet?
- Hva betyr det å ha troende mennesker i dette samfunnet?
Og deretter presenterte sine synspunkter på disse i følgende ordelag:
- I et liberalt demokrati som vektlegger menneskerettigheter, inkluderer dette friheten til å tro på det man vil. Fordi tro og moral henger nært sammen, bruker han seg selv som et eksempel på hva det innebærer i en politisk rolle: Som kristen stortingsrepresentant kan han ikke vedta lover kun etter sin egen tros moralske målestokk. At noe er moralsk galt eller syndig, betyr ikke nødvendigvis at det skal være forbudt, for eksempel utroskap.
- Det norske samfunnet har en historie med kristen innflytelse i tusen år. Et eksempel inkluderer kristenretten som innførte nye lover om rettigheter i 1024. I spørsmålet om hva KrF står for og hvordan tro og politikk skal anvendes, poengteres det at dette ikke bare omhandler de kristne. I stedet styres man av den troen om at de kristne verdier forplikter de troende til å arbeide for «det felles beste», slik det kommer til uttrykk i partiets eget prinsipprogram. Man engasjerer seg for et best samfunn for alle, «uavhengig av tro».
- Tro er en stor ressurs for moralsk tenkning. Alle mennesker kan ha en god moral, uansett om man tror på noe eller ikke. Men troen på noe som er større enn oss selv, skaper ydmykhet og respekt. Fordi vi er skapt av den samme Gud, medfører det en forpliktelse og ansvar for hverandre.
Panelsamtalen
Panelsamtalen tok utgangspunkt i hvordan de ulike religionene forstår moral, og hvilken betydning tro kan ha for menneskets moralske handlinger.
Klara Vogl viste til at den kristne morallæren blant annet har sitt utspring i De ti bud og Jesu lære om å elske Gud og sin neste. Hun trakk også frem troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og at dette får betydning for hvordan man behandler andre mennesker.
Egil Lothe forklarte at moral står sentralt i buddhismens søken etter nirvana. Han viste til begrepet som det å «blåse ut» blant annet hat, grådighet og andre egenskaper som hindrer mennesket i å gjøre det gode. I spørsmålet om hvilke kjerneverdier i buddhismen som kunne trekkes frem som en mangelvare i verden i dag, svarte han at det først og fremst gjaldt likeverd, og viste til Buddhas lære om å vise godhet overfor alle.
Gurmail Singh Bains forklarte at moralen er individuell og har betydning for våre holdninger og leveregler. Samtidig er moralen avhengig av et fellesskap for å kunne videreutvikles. I sikhismen er moralen bygget opp av tre elementer: meditasjon for indre ro og bevisstgjøring av det guddommelige, et ærlig liv med hardt arbeid og det å dele og hjelpe andre. På spørsmålet om mennesker kan ha god moral uten gudstro, svarte han at mennesker kan leve moralske liv og gjøre gode handlinger uten tro, men gudstroen bidrar til å motvirke at egoismen tar over.
Imam Musawer Ahmad Shahid forklarte at islam betrakter moralen som noe Gud har lagt ned i mennesket. Han sammenlignet bevisstheten om Gud med en «indre kontrollør»: Mennesker oppfører seg gjerne bedre når de vet at andre ser dem, mens troen på at Gud alltid ser ens handlinger – også når man er alene – kan skjerpe den moralske bevisstheten.
Et spørsmål som ble reist fra en tilhører om hvordan religionene ser på mennesker som har gjort noe galt og senere angrer, svarte blant annet Musawer at islam legger stor vekt på Guds barmhjertighet og tilgivelse, og at selv om helvete er nevnt, vil straffen aldri være evig fordi formålet med straff er forbedring og rehabilitering.
Til tross for forskjeller i de religiøse læresetningene, viste panelsamtalen også fellestrekk i hvordan religionene begrunner og forsøker å fremme moralsk handling, blant annet gjennom verdier som menneskeverd og ansvar for medmennesker.